Jeg hørte om en niende klasse som planla tur til et engelsktalende land, for å få praktisert språket, samtidig som det skulle utvikle dem som mennesker. Dette var gode tanker som foreldrene gladelig støttet opp om. Etter et utvidet foreldremøte med elever tilstede, endte avgjørelsen på England. Ikke spesielt langt unna, ikke spesielt dyre reiseutgifter osv. Det som er spennende i denne sammenheng er hvordan læreren kontaktet en skole med elever på samme alder, og elvene utvekslet mailadr. På denne måten skulle de gjøre seg kjent med stedet de skulle reise til, og være med å legge planer for turen. De skulle selvfølgelig møte sine jevnaldrende der borte.

På denne måten får elevene brukt sine IKT kunnskaper, det er vel ikke utenkelig at de utvekslet MSN-adr og får en mer spontan kommunikasjon også, noe som er en bra trening. Den engelsken ungdommen bruker er kanskje ikke helt lik den elevene lærer på skolen, heller, så blir det mange gevinster av et slikt opplegg.

Å ha kontakter i andre land, gjennom klasserommet og undervisning, tror jeg blir mer og mer vanlig. Det er mye å lære av det på sosiokulturelt plan, historisk, språklig. Verden er blitt mer oversiktelig gjennom data og teknologi, og det er gøy å benytte seg av det. Kanskje kan nettverkbyggingen komme tidligere inn, slik at det blir enklere å spesialisere seg på felter man interesserer seg for? Det er jo ikke alltid en elev har så mange å dele en interesse med i klassen, eller på skolen, hvem vet om det ikke sitter en liten tulling på skolen i det andre landet, og er en sjelefrende.

Spennende å tenke på. Med disse mulighetene er det mye nytt som kan oppstå, som kan være like lærerike kunnskaper og erfaringer som de læreren og skolebøkene kan gulpe opp.

Endelig på tide å dra hjem, men bussen går ikke hver time mellom Halden og Fredrikstad, så da tar man lydig fram sin pc, og fortsetter med arbeidet.

Vi skal mene noe om IKT og skole i hele tre dager til, så det er bare å stå på. Jeg har vært nokså skeptisk til den store verdien av data i skolen,og er vel litt kritisk fortsatt, selv om synet mitt bedrer seg. For å gi elever et innholdsrikt opplegg i dataundervisning er det viktig at lærerne kan sitt, og at de vet å styre barna inn på det de vil formidle. Har sett elever på datarommet som stort sett bare holder på med tull. Alt det teite man kan finne på nettet er ikke for skolen, synes jeg. Søppel kan man boltre seg i, om man ønsker det, men andre steder enn i skoletimene. Det er selvfølgelig mye morsomt også, som kan føre til mye latter, selv om det også kan bli på siden av det pedagogiske..

Lærere har en viktig utfordring i møtet med data, det er tross alt ikke umulig å lære seg programmer som kan berike skolehverdagen. Å lære elevene å bli gode tastaturskrivere er en nyttig egenskap, nesten som den gamle skrivemaskinen også! Tilbake til bra programmer, finner man noe å jobbe videre med i matematikk, naturfag, krl, norsk, kunst-og håndverk, musikk, engelsk, ja,så er det flott. Å ha en variert skoledag kan nok føre til at det blir morsommere å være der. For, fortsatt ringer skoleklokka, og ungene strømmer til med iver og forventning, og vi ønsker vel alle å gi dem gode dager. Klarer vi å bidra med en undervisning som appelerer til mange sanser har vi nok lykkes en delmed dette. Selvfølgelig er det aller viktigste hvem og hvordan vi er som lærere i møtet med barna, datatimer får være med å krydre, sånn som lesing og skriving og alt det andre strevet…  

Da er det atter vår og eksamenstid, og jeg er med. Det er lenge siden jeg var en del av dette stresset. Nå er det mye pc-bruk, for vi skal jo ha IKT i matematikk. Det er excel som er den store baugen akkurat nå, og det er noen timer til alt sitter… Tenker på elevene ute i skolen som får trening i dette tidlig, de er heldige. Det er klart mange fordeler med å bruke et slikt prgram, mye blir veldig oversiktelig. Etterhvert som man lærer seg formelbruk blir det rett og slett litt moro!! Det er et program med mange ulike muligheter, som er nyttige å kunne. Ellers har jeg vel en forkjærlighet for GeoGebra, det visuelle er gøy! Hvordan man kan se geometrien på en ny måte ved å dra formene rundt, det liker jeg. Tror det kan være et program elevene i skolen vil benytte seg en del av, det også. Det er ikke så vanskelig å lære seg basisting, og med dagens skolepassere er det vanskelig å konstruere nøyaktig, da er det godt å ha alternativer. Jeg får fortsette å jage trollet i meg selv, og lære enda mer før eksamen!

Jeg fikk en spennende erfaring med læreres forhold til IKT for litt siden. Lærere på praskisskolen jeg er på skulle få et lite praktisk kurs i bruk av fronter, av meg, med utgangspunkt i  mitt prosjekt. Nesten før vi kom inn på datarommet var noen tydelig negative, og ikke før hadde de logget seg på og begynt med oppgaven, før noen sukket høyt og mente de fikk gjort mye mer med ark og permer, de ville ikke lære. Det endte også opp med at de fikk gå tilbake til sine arbeidsplasser, og jobbe med sitt. Det var frustrerende.

Jeg kjente meg veldig igjen fra studiestart i fjor høst. Mine ferdigheter innen IKT var minimale, og jeg var usikker i læringssituasjonen, og negativ. Det jeg har erfart er at det blir morsommere jo mer jeg kan. Det har også kvaliteter som fint kan kombineres med skole og undervisning. Alt i alt var det oppklarende for meg, å se sin egen aversjon utenfra, og forstå litt mer hvorfor det ikke går så fort framover med IKT i skolen. Noen ildsjeler er det, men mange bremser utviklingen.

Daglig lyser det av negative skolenyheter i media, og jeg tenker: Hva er det med meg, hvorfor vil jeg meg selv så vondt? For, det ser ut som at et liv som lærer kan bli en karriære i bratte bakker og motvind! Lite midler, ingen respekt, masse arbeid, ansvarlig for nasjonens kunnskapsnivå, skyteskive for elever og foreldre – og samfunnet forøvrig!

For å takle en slik utfordring skal man være et supermenneske med nerver av stål, utholdenhet fra en annen verden, overskudd som gamla i melkereklamen, humor og engasjement på tvers av kultur, interessefelt og intelektuelle nivåer.

Det er klart, når jeg tenker meg om sklir jeg vel rett inn i en slik skildring, og har ingenting å frykte… Det skal bli deilig med et nytt realistisk møte med skolen, en ny praksisperiode, for der ser vi alle de små og vidunderlige menneskene, som gir oss inspirasjon, gleder, lyst. For, det er da noe der som er gøy, som gir et ønske om mer. I møte med disse unge medmenneskene er det et spenningspunkt; vil jeg klare å gi dem noe, vil de noen dager gå hjem med lette sinn? Kanskje er det mulig å lære noen noe gjennom lek og latter, kanskje kan noen glede seg over å pugge noe utenat, kanskje kan jeg snu en skolevegrer til å like seg der.

Jeg har ambisjoner for læringskurver, det er utrolig mye barn kan lære seg. Ser det på egne barn, at de finner ut av mye rart, bare de er interessert. En utfordring blir å finne elevenes sterke sider, interesser, og tenne gnisten. Når alt kommer til alt er det vel ikke så mye verre nå enn før, det er bare et mediabilde som sirkulerer om dagen. Jeg vil tro at det grunnleggende i yrke ikke kan forandres, og at det negative vil snu. Vi har en jobb å gjøre, og vi må gjøre den vel, men det er håp. Bare tanken på de små barna som begynner på skolen forteller oss det, her er det HÅP!

Så er det bare å smøre seg en matpakke å komme seg på Høgskolen, dette er det verdt å kjempe for, jeg vil fortsatt bli en lærer!

I utdanninga vår er det stadig nye temaer for undervisninga, i dag blogger vi. Hittil ser det ut til å være enkelt å bruke, og ikke på langt nær så skummelt som jeg trodde… Skal ikke se bort fra at dette vil ta mye mer tid enn studiene forøvrig, for de som får fot.