Jeg hørte om en niende klasse som planla tur til et engelsktalende land, for å få praktisert språket, samtidig som det skulle utvikle dem som mennesker. Dette var gode tanker som foreldrene gladelig støttet opp om. Etter et utvidet foreldremøte med elever tilstede, endte avgjørelsen på England. Ikke spesielt langt unna, ikke spesielt dyre reiseutgifter osv. Det som er spennende i denne sammenheng er hvordan læreren kontaktet en skole med elever på samme alder, og elvene utvekslet mailadr. På denne måten skulle de gjøre seg kjent med stedet de skulle reise til, og være med å legge planer for turen. De skulle selvfølgelig møte sine jevnaldrende der borte.
På denne måten får elevene brukt sine IKT kunnskaper, det er vel ikke utenkelig at de utvekslet MSN-adr og får en mer spontan kommunikasjon også, noe som er en bra trening. Den engelsken ungdommen bruker er kanskje ikke helt lik den elevene lærer på skolen, heller, så blir det mange gevinster av et slikt opplegg.
Å ha kontakter i andre land, gjennom klasserommet og undervisning, tror jeg blir mer og mer vanlig. Det er mye å lære av det på sosiokulturelt plan, historisk, språklig. Verden er blitt mer oversiktelig gjennom data og teknologi, og det er gøy å benytte seg av det. Kanskje kan nettverkbyggingen komme tidligere inn, slik at det blir enklere å spesialisere seg på felter man interesserer seg for? Det er jo ikke alltid en elev har så mange å dele en interesse med i klassen, eller på skolen, hvem vet om det ikke sitter en liten tulling på skolen i det andre landet, og er en sjelefrende.
Spennende å tenke på. Med disse mulighetene er det mye nytt som kan oppstå, som kan være like lærerike kunnskaper og erfaringer som de læreren og skolebøkene kan gulpe opp.
